Tilbake til norske meny-oversikt/Leeland Shelties

 

Leeland Shetland Sheepdog
Aud Jorun & Helge Lie, Blåkollvn. 6, 1472 Fjellhamar, Norway
Tlf. 67 90 24 39 e-mail: helgelie@online.no

Kjære
valpekjøper

Tekst og illustrasjoner: AJLie

Din lille valp har vært min i mange uker. Uker som har rommet uendelig mye forden og for meg som oppdretter. En hjelpende hånd er viktig den første tiden, og nattevåking hører inn i døgnrytmen.

Når valpen blir født er den både "døv" og "blind", den kaver omkring på buken med sine "svømmende" bevegelser. Instinktivt søker den til morens kropp og varme livgivende spener. Den er avhengig av sin omsorgsfulle mor, hennes melk og hennes slikking og vasking. En lun og varm valpekasse er også en livsbetingelse den første tiden.

Hver valp er en liten personlighet og viser sine spesielle særpreg. Når valpen er ca 10-12 dager begynner øynene å åpne seg. Den begynner nå også å bli oppmerksom på lyder - dens mørke, varme, mette verden blir plutselig en helt ny verden. Den forsøker å nå lenger - den forsøker seg med de første ustøe, vaklende skritt, den deiser overende og forsøker igjen... Den begynner å skille mellom liggeplass og plass for å gjøre fra seg. Leken med sine søsken begynner også. Moren overvåker det hele og tar sin del i oppdragelsen - hun tukter dem og viser dem sin kjærlighet.

Fra ca.3 uker begynner valpene å tilvennes fast føde. Antall måltider og matmengde økes etter hvert, slik at valpen når den forlater oppdretter (sitt første hjem), skal kunne spise forskjellig mat (se matlisten).

 

Når valpen kommer til deg, forlater den alt det den er kjent med, sin mor, sine varme søsken, sin oppdretters kjente stemme, sin spesielle matkopp, sin spesielle mat osv.... Det er derfor viktig at den oppgitte matliste blir fulgt, og at du legger deg på minnet at din verden er en helt ny verden for din valp.

Valp med eiere ønskes lykke til !
Vennlig hilsen oppdretter

MATLISTE
Antall måltider, mengde mat
og vitamin-tilskudd,
varierer fra rase til rase.

Denne matliste er satt opp
for shetland sheepdog valper som veier ca. 2kg ved
7 ukers alder.

 

   Fôringsliste:
Fram til valpen er ca 9 uker
Fra 9 uker til ca 5 mndr.
Fra ca 5 mndr til ca 10-12 mndr.
Når hunden er ca 12 måneder

Fram til valpen er ca 9 uker gis fire måltider pr dag:
1). Frokost:
ca 1/2 skive grovt brød, med margarin og leverpostei (eller geitost). Skjær brødet i små terninger.
2). Lunsj: (ca.kl 11-12) Ferdigfôr fullkost til valper (35 - 40 kuler)
3). Middag: (ca.kl 16-17) Ferdigfôr fullkost til valper (35 - 40 kuler).
4): Kveldsmat: Ferdigfôr fullkost til valper (35 - 40 kuler).
Melk (ikke kald) kan gis etter måltidene. Benytt lettmelk.  Men når valpen får Ferdigfôr fullkost til valper trenger den ikke å få melk.
REN VANNKOPP MED FRISKT VANN SKAL ALLTID STÅ FREMME.

Dersom valpen får tre måltider med ferdigfôr fullkost til valper (som inneholder alle de ekstra vitaminer og tilskudd valpen trenger) skal ikke ekstra tilskudd og vitaminer gis. Antall fôrkuler er her regnet etter typen Medium fôrkuler av f.eks Hill's Puppy fôr.

Mat skal aldri bli stående fremme. Dersom valpen ikke vil ha det måltidet du setter frem til den, skal du ta bort matkoppen etter ca 1/2-time, og annen mat skal ikke gis før til neste måltid. Dersom du ikke er konsekvent her vil hunden din bli vanskelig i matveien.

Kosemat: f.eks. en tørr brødskalk, gulrot, knekkebrød, hundekjeks.

GI ALDRI HUNDEN BEN !

 

Fra 9 uker til ca 5 mndr: 3 måltider daglig
1. Frokost
(ca kl 11-12)
2. Middag (ca kl 16-17)
3. Kveldsmat (ca kl 20)
Kosemat som tidligere.

Ved fôring med et fullkost valpefôr skal ikke ekstra vitaminer gis.

Fra ca 5 mndr til ca 10-12 mndr.: 2 måltider daglig
Gi frokost og middag. Benytt fullkost til valper/unghunder. Kosemat som tidligere.
Når hunden er ca 12 måneder er det tilstrekkelig med ett måltid pr.dag: middagen. Benytt fullkost til valper/unghunder. Kosemat som tidligere.

I PASSE HOLD
Fram til hunden er ca. 4 -5 måneder kan den godt virke litt "rund" i kroppen. Men la ikke denne valperundheten få fortsette å utvikle seg slik at hunden virker "tykk". Man skal med letthet kunne kjenne dens ribben gjennom huden.

Bruk fornuft i fôringen - en tykk hund er ikke en lykkelig hund.
I hundens egen uforstand i sin tigging etter godbiter, kan den nok virke lykkelig når dens tigging har resultert i "en fangst", men den vil etter hvert ikke få det lykkelige og lange liv en hund burde ha krav på. Det er en kjennsgjerning at fedme forkorter hundens liv.

Gode råd:
Vaksiner

Søven og ro
Utvikling og oppdragelse
Å gå i bånd
Mosjon
Leker
Soveplass
Renslighet
Tenner og tannstell

Ører med vipp
Diaré
Ormkur/markkur
Utøy i pelsen
Pelsstell/børste/kam
Utstyr: børste/kam m.m.
Saks/trimming
Kloklipping/klotang
Shampo-bad
Din hunds oppdretter

GODE RÅD. Valpen må ikke overbeskyttes. Det er viktig at den blir kjent med andre mennesker og også at den får treffe andre hunder (når disse er vaksinerte og friske).

Vaksiner. Når valpen er ca 3 måneder gammel, skal den vaksineres mot valpesyke, smittsom leverhinnebetennelse og parvo (trippel-vaksine i en vaksine). Den første vaksinasjon mot parvo kan gjøres allerede når valpen er 6-7 uker gammel. I tillegg benyttes også vaksine mot "kennelkoste".

Før hunden er vaksinert skal den ikke tas med til spesielle lufteplasser for hunder. Dette pga smittefare. Valpen har gjennom morsmelken fått en immunitet som avtar etter hvert, slik at den ved ca 3 måneders alder må vaksineres. De første 14 dager etter vaksinering, skal den kun omgås hunder man vet er vaksinert og friske.
Parvo-virus gir diare og oppkast, og en liten valp eller unghund har liten motstandskraft om den skulle bli smittet.

Parvo-vaksine gjentas hvert år, men vaksine mot valpesyke og smittsom leverhinnebetennelse gjentas hvert annet år. Vaksine forebygger mot sykdom, og har ingen virkning dersom hunden allerede er smittet.

Søvn og ro. En liten valp skal ha ro når den vil sove! Dette er meget viktig for at den skal kunne utvikle seg til en trygg og harmonisk hund. Vekk aldri en valp som sove, den våkner snart av seg selv og først da skal den (etter eget ønske) være i aktivitet.

Utvikling og oppdragelse. La den få lov til å bli kjent med sitt nye hjem og sin familie, før venner og kjente kommer på besøk for å se valpen. La de første dagene være forbeholdt valpen og dere selv.

Vær rolig i din omgang med den. Mas og kjas innvirker og vil kunne resultere i en nervøs hund. Dersom den gjør gale streker sier du FYyy med streng stemme - gi den straks ros - og straks den holder opp med sin gale strek, gir du den noe den får lov til å holde på med. Bruk i det hele tatt stemmen og tonefallet i oppdragelsen. Du vil etter hvert se at den forstår, og den kontakt dere får ved en slik oppdragelse vil gi både deg og hunden verdier for livet.

Husk at det den får lov til som valp - skal den også kunne få lovtil som voksen.

Helt fra starten av bør en huske på at en ikke leker så voldsomt med valpen at den viser sin "glede" med voldsom bjeffing. Lær din valp å kjenne, og avlede om leken blir for voldsom. Det er lettere å lære en hund å bjeffe enn å få den til å holde opp!

Det nytter lite å løpe etter en valp for å få den inn. Lokk på den og gi den en liten bit hundesjokolade når den kommer. Det å riste på boksen med godsakene i vil også fange dens interesse. La dette med å komme til deg, ikke hver gang være ensbetydende med at du skal ha tak i den for å få den inn. Den lærer fort om du legger opp til en oppdragelse som virker lystbetont for den.

Dersom det er barn i huset må deres småleker holdes utenfor valpens rekkevidde. Småleker som den kan svelge hele eller biter av, kan virkelig gi problemer. Vær oppmerksom på elektriske ledninger!!!!

Det er viktig at valpen lærer seg til å forstå at det er du som skal bestemme, men den må også få utvikle sitt eget jeg - som levende vesen har den krav på dette. Dersom den viser uønskede tendenser, er det viktig at du som oppdrager klarer å få bort disse. Ta kontakt med oppdretter for råd før de uønskede tendenser tar overhånd. Det er i valpe-/ unghundtiden din hund tar form - det er for sent å begynne oppdragelsen når hunden er blitt voksen.

Å gå i bånd. Helt fra starten av bør den vennes til å ha på halsbånd. Kun korte stunder om gangen til å begynne med. Den skal ikke ha halsbånd på til daglig, men den skal vennes til å akseptere dette slik at den også kan ha på leiebånd når den luftes.

La båndet henge etter den til å begynne med når den er ute. Om den slett ikke kommer når du lokker på den, men isteden "stikke av", er det lett å stoppe den ved å trå på båndet. Samtidig som båndet stopper den sier du NEI med streng stemme. Benytt så den lyse stemmen og ros den - kos med den - og få den til å føle seg flink.

Husk i det hele tatt på at "skjenn" alltid skal etterfølges av ROS - det er ikke oppdragende for en valp å avslutte en handling med skjenn.

Det er ikke alltid like lett å venne en valp til å gå i bånd. Den skal ikke trekkes av gårde, men lokkes med i slakt bånd. Til å begynne med er det valpen som "lufter" eieren. Men la ikke dette fortsette når den har forstått at et lite rykk i båndet og KOM betyr at den skal følge med.

Mosjon. Mosjon er selvfølgelig viktig i en hunds utvikling, men en liten valp skal ikke overmosjoneres. Kun korte turer de første ukene. Bruk sunn fornuft. Fra ca. 4 måneders alder er den kommet så langt i sin utvikling at den setter pris på noe lengre turer. Men igjen: bruk sunn fornuft!!!



Leker. Sørg for at den har riktige leker, .f.eks. en tennisball, et ringleben eller ringleball (kjøpes i hundebutikker), et tyggeben (kjøpes i hundebutikker) av tørket bøffelhud, en liten boks (f.eks en tom bakepulverboks), eller spesielle leker av andre slag beregnet for hunder. Den skal ikke leke med ting den kan tygge biter av (f.eks. myke plastleker).

Soveplass. Hvor skal valpen sove? Sengen må plasseres på et rolig sted i huset og soveplassen skal være trekkfri. Dersom den om natten skal sove alene (f.eks. på kjøkkenet) vil den nok de første nettene "la høre fra seg". Den vil savne sine søsken og den lukten den er vant til. La den få ha det teppet hos seg som den hadde med fra oppdretter . Dette vil bringe med seg kjent lukt for den. Viktig i dette innlæringsprogrammet er at valpen har lekt fra seg om kvelden og at den er trett når den blir etterlatt alene på sitt rom.

Svært mange velger å ha valpen ved siden av sin egen seng de første nettene. Når valpen våkner og begynner å pipe, vil den roe seg ganske snart om du stikker hånden ned til den og beroliger den. Snakk da ikke til den - kun berolige den med hånden.

Renslighet. Det aller første du gjør om morgenen er å ta valpen ut, selv om den nok har gjort fra seg på gulvet om natten (eller vært flink på avisen du hadde lagt frem til den). Helt fra starten av skal den vennes til at det er ute det skal gjøres. Husk å rose den når den er flink!!!

Ta valpen ut med en gang den våkner - med en gang den har spist - og også når den under lek plutselig søker etter en "tisseplass". Studer valpens oppførsel og du vil snart se at den oppfører seg på en spesiell måte når den vil gjøre fra seg.

Utover dette som er nevnt om renslighet, bør du ikke mase for mye. Når du ser at valpen gjør fra seg inne - skal du si "fy" når den er ferdig - ta den straks ut og ros den ute selv om den da allerede har gjort fra seg inne. Det er ikke det å gjøre fra seg som er galt, men stedet inne skal den høre fy om.

Tenner og tannstell. Valpen feller melketennene fra ca 4 mndrs alder. Følg nøye med slik at ikke melketennene blir sittende når de nye kommer. Vær spesielt oppmerksom på hjørnetennene. Dersom disse blir sittende når de nye bryter frem kan dette resultere i at de nye tennene ikke får nok plass - resultatet blir da skjeve hjørnetenner - dette er diskvalifiserende på utstilling. Det er for sent å trekke valpetennene når de nye tennene allerede har kommet skjevt!!!!!

  Forsøk å venne hunden til tannpuss med en liten barnetannbørste. Dette er ikke av det enkleste, men er til god hjelp for å minske belegg og tannsten. Små valper har ikke tannsten, men alle voksne får det. Dersom du ikke hjelper din hund med tannhygienen. vil den kunne få tannkjøttbetennelse, som kan resultere i at tennene løsner og faller ut.

 

Ører med vipp. En voksen Sheltie skal ha ører med vipp, dvs. en tredjedel av øret skal vippe forover. Der er ikke noe ukjent fenomen at ørene retter seg opp i tannfellingsperioden. Skulle dette skje med din valp må du kontakte oppdretter for råd!

BEDRE FØRE VAR ENN ETTER SNAR

Diare: Dersom valpen får løs mage kan det være et tegn på at den har fått for kraftig mat. Gi lett kost når magen er i uorden og bland gjerne maten med langkornet kokt middagsris. Risen virker mageregulerende. Vanlige kull- tabletter eller flytende kull (som for mennesker) fåes på apoteket. Dette hjelper godt. Enkelte valper kan få løs mage dersom den får melk, så la den kun få vann å drikke. Dersom valpen ikke blir i orden i magen igjen (tross lett kost - middagsris - kulltabletter) i løpet av et par dager, skal veterinær kontaktes!!

Ormekur/markekur: Når du overtar valpen fra oppdretter, bør den være fri for mark. Den ska ha fått markekur (ormekur). En valp eller unghund kan imidlertid lett smittes når den er ute og snuser på alt. Du vil nok ikke oppdage mark i avføringen dens, men dette er ikke noe tegn på at den ikke har mark. Alle valper og unghunder bør derfor gis markekur. Benytt Banmint-pasta (reseptfritt på apotek).

Utøy i pelsen: Det er ikke ofte at hunden får lus, men det kan skje. Den er da smittet av en annen hund. (Hundelus smitter ikke over på mennesker.) Det første tegn på at hunden kan ha lus er at den klør seg iherdig. Den kan selvfølgelig også klø seg av andre årsaker uten at det behøver å være grunn til noen spesiell behandling.

Studer pelsen og stedet den klør seg. Om den har lus vil du finne små sorte "prikker" som beveger seg på huden. Luseegg ligner små, nærmest sandkornlignende partikler som er klebet fast på hårene ca 1 cm fra huden. De lar seg meget vanskelig plukke av.

Dersom din hund har fått lus skal du kontakte veterinær for å få foreskrevet resept på lusebad. En tar ikke med en hund med lus til veterinærens overfylte venteværelse slik at andre hunder kan bli smittet. Og det er selvfølgelig viktig at du kontakter eierne til de hunder din hund har vært i kontakt med. Lusene kan ha kommet fra en av disse, eller din hund kan ha smittet disse etter først å ha blitt smittet av en annen hund. OBS. Enkelte Shelties kan reagere allergisk med sår i huden etter lusebehandling. F.eks. må ikke drektige tisper lusebehandles med sterke medikamenter. Valpene kan da bli født med defekter. Spør din veterinær.

NB.: Et forebyggende middel som har vist gode resultater på voksne hunder er: en halv teskje "eple-cider eddik" 5% i styrke. Dette gis daglig i maten.


Fra venstre: Klotang, saks, kam (med korte og lange tinner) og
børste med stål "bust" (uten "kuler" ytterst på "piggene")

.
Tilleggsutstyr - fra venstre: Tannskrape, trimmesaks, liten fintinnet kam ("kattekam") samt "fintinnet" børste med ståltinner.

PELSSTELL
En Sheltie trenger ikke nye pelsstell. Børsting en gang i uken er tilstrekkelig. Du skal børste mot hårene slik at det kommer luft inn i pelsen. Børst stykke for stykke slik at all pelsen blir grundig gjennombørstet. Pelsen bak ørene består mykere hår som må greies igjennom med kam - minst to ganger i uken. Hårene her har lett for å tove seg slik at det dannes knuter. La ikke dette skje med din valp!!!

Børsten: En vanlig hårbørste (som til mennesker) med blanding av nylon- og naturbust. Børsten bør av form være smal (ikke av de store runde som anbefales i hundebutikker).

Kam: En fintannet stålkam (for hunder) Kammen skal kun brukes : bak ørene og på bena. Når hunden røyter er det nødvendig å bruke kammen også på pelsen på kroppen slik at alt løst hår greies ut.

SAKS/TRIMMING
Saks skal kun benyttes på hårene på hundens poter når hårene her har blitt for lange. Den skal ikke ha "tøfler" - men hårene skal dekke klørne. Klipp også hårene under potene og mellom tredeputene, kort.

På bakbena skal det ikke være langt ragg fra poten og opp til haseleddet. Ovenfor hasen skal det være rikelig behåring (skjørt/bukser).

På forbena skal det ikke klippes oppover bena. Her skal det vokse lange faner.
Saks skal ellers ikke benyttes på hundens pels.

KLOKLIPPING
Hundens klør må klippes jevnlig. En lang klo har form som et "nebb". Den innerste tykke delen består av nerver og blodårer. Så langt inn må du ikke klippe. Hold labben opp mot lyset og studer en klo. I en lys klo vil du tydelig kunne se hvor feltet av nerver og blodårer slutter. Det er den tynne delen utenfor dette feltet som skal klippes bort. Klipp heller to små klipp.

Skulle du være så uheldig å komme nær det innerste feltet vil det blø sterkt. Dersom du ikke har et blodstillende pulver for hånden (fåes på apotek - og bør ligge i ditt medisinskap?) kan du ta et glass kaldt vann og sette hele labben ned i glasset. Blodårene trekker seg sammen i kaldt vann, slik at blødningen stanser etter hvert.  

Klørne må i valpetiden klippes hver 14.dag. Kloklipp skal ikke gjøres når valpen er lekelysten og opplagt på gøy. Vent til den er trett og har lekt fra seg. Vær vennlig men bestemt - det er du som er sjefen - klørne skal klippes.

Klotang: En klotang til å klippe klørne med får du kjøpt i en hundebutikk, eller gjennom Norsk Shetland Sheepdog Klubbs Minimarked. Om vinteren slites ikke klørne så mye på underlaget som om sommeren. Det er derfor nødvendig med oftere klipp om vinteren.

SHAMPO-BAD: En Sheltie holder seg ren i pelsen uten å måtte bades jevnlig. Det første badet kan gis når hunden er ca 1 år. Senere er det tilstrekkelig med bad ca 2 ganger i året. Pelsens naturlige fettlag medvirker til at den holder seg ren. Pass på at hunden ikke får vann i ørene. Husk å skylle godt ut alle såperester. Pelsen kan med fordel føhnes og børstes tørr.

Når hunden er kommet godt igang med en røyteperiode (første gang ca 1 år gammel), kan det med fordel anbefales å gi den et bad. Dette vil sette fortgang på røytingen. Ved å gre hunden (hele pelsen) daglig med kam, vil man fortere bli kvitt all den løse pelsen.

Når hunden har vært med ut på tur i vått og sølete vær, blir den naturligvis skitten på bena og under buken. Dette går lett av ved å dusje med rent vann. Sett hunden i badekaret og bruk hånddusjen (lunkent vann).

  Som oppdrettere håper vi at du vil orientere oss om hvordan din hund utvikler seg. Har du spørsmål å komme med er vi selvfølgelig behjelpelige her. La oss i det hele tatt få høre fra deg og din hund.

Leeland Valpeguide er satt opp av Aud Jorun Lie (Copyright for tekst og illustraasjoner)